I hildringstimen er det godt a seile
En kaffekjeft og stomp med sirup pa
Du apner med et smell ditt rorhusvindu
og stikker nesa ut og snuser mot det bla
Ja se den gamle gullsmed morgensolen
har atter hamret havet til et fat
der Skaperen med ødselhet har drysset
en handfull holmer som na bader i karat
Og se mot styrbord gjennom hildringsdisen
de fjerne øyer svever Fjell kan fly
Na aner du hva salig Adam skuet
da han ble purret ved det aller første gry
I slikt et lys da blir alt mørkt et minne
du hviler handen rolig mot ditt ratt
og gnukker tommelen mot midtskipsmerket
og vet for denne gang din kurs var riktig satt
Du møter kuttere pa vei mot feltet
et solbrent fjes som spytter brunt i le
En fiskerneve hilser fra et rorhus
og gjør din glade hjemreis dobbelt rik ved det
For enna er din skute langt av lande
men aldri var deg mennesket mer nært
enn nettopp na i denne gyldne time
som lar deg fatte alt du har a holde kjært
I hildringstimen er det godt a seile
og favne lys til kraft for blod og ben
Og vite at i netter som skal komme
sa fins en kurs imot et land av sang og sten